Kronikk på trykk i Vårt Land onsdag 5. november
De savnede ungdommene er studenter ved lærerskolen Ayotzinapa i delstaten Guerrero. Internatskolen er en av flere som er rammet av kutt i statlig støtte. De fleste kommer fra fattige urfolksområder og marginaliserte familier. Den 26. september gjennomførte lærerstudentene en aksjon i byen Iguala for å samle inn penger til skolen. Aksjonen skulle ikke gå slik de hadde håpa.
Aksjonen ble angrepet av lokalt politi som sammen med maskerte menn fra Guerrero Unido, en av de kriminelle gruppene i delstaten, åpnet ild mot studentene. Studentene Daniel Solís Gallardo og Julio César Ramírez ble drept på stedet av skuddene. Dagen etter ble Julio César Mondragón, førsteårsstudent på lærerhøyskolen, funnet drept. Ansiktet hans var flådd, og viste tegn til en brutal og bestialsk behandling. Flere ble skadet og tre andre drept i angrepet. Politiet tok med seg 43 studenter som fremdeles er savnet.
Kravet om å få de 43 tilbake er høylytt og har ført til de største demonstrasjonene i Mexico på flere år. Aksjoner i form av demonstrasjoner, blokader og innsamling til studentene og familiene holder fram. Også internasjonalt har solidaritetserklæringene vært mange, men den norske regjering tier.
Hvem er i massegravene?
”Mexico er en gigantisk massegrav, kontrollert av en narkostat”skrev det uavhengige journalistkollektivet Subversiones fra Mexico etter å ha intervjuet Don Mario, faren til en av de savnede studentene. Han har fremdeles håp om å finne igjen sønnen sin. På leting etter de savnede studentene dukker massegrav etter massegrav opp, men ingen av kroppene som har blitt funnet så langt tilhører noen av de 43 studentene. Hvem er de da?
Funnene av stadig nye massegraver er bare toppen av isfjellet. Siden 2001 har over 60 000 mistet livet og over 30 000 forsvinninger har blitt dokumentert. Trolig er tallene enda høyere. Et ukjent antall drepte er sivile som havner i kryssild mellom militæret, politi og narkotikakarteller. Hendelsen i Iguala illustrerer det den mexicanske regjeringen lenge har slitt med å holde skjult; sammenkoblingen mellom politikere, politiet, militæret og kriminelle grupper.
Kontroll og maktspill
Per i dag er det minst 88 kriminelle «organisasjoner» i Mexico som kontrollerer kjøp og salg av dop, med en årlig fortjeneste på rundt 39 milliarder dollar. Den økonomiske og politiske makta som ligger i denne fortjenesten har gitt de omfattende kontroll over territorier, mennesker og ”demokratiske” institusjoner. Resultatet er voldsutøvelse, korrupsjon og statlig sammenblanding med kriminelle grupper. Regjeringen gir ingen forklaring til de pårørende om hvor studentene er, til tross for at det var mexicansk politi som tok dem med seg natta 26. september. For den mexicanske regjeringa veier de politiske kostnadene tyngre enn rettferdighet.
Vi vil ha dem i live
I etterkant av massakren undertegnet flere organisasjoner og akademikere i Norge et opprop hvor vi krever at de forsvunne studentene kommer tilbake i live, at saken etterforskes, og at de ansvarlige stilles for retten. Både de ansvarlige innenfor politiet og den kriminelle gruppen Guerrero Unido. Vi krever at lokale politikeres innblanding i saken etterforskes. Dette gjelder spesielt Igualas ordfører José Luis Abaraca, som har forsvunnet etter saken.
Uten internasjonalt press vil forfølgelsen, bortføringen og fengslingen av studenter, urfolk og sosiale bevegelser fortsette.Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge kunnet dokumentere arrestasjoner, forsvinninger og drap på journalister og aktivister som er politisk motivert.
Hvis Norges uttalte mål om menneskerettigheter og ytringsfrihet skal være noe mer enn et sett med tomme ord uten innhold må norske myndigheter ta det diplomatiske bladet fra munnen. Utenriksminister Brende må stille krav til den mexicanske regjeringen om stans av all forfølgelse av studenter, urfolk og sosiale bevegelser i Mexico. Familiene og studentene må bli hørt. Levende ble de tatt og levende vil vi ha dem tilbake.
Dagsavisen publiserte en dobbelsidig sak om protestene etter studentdrapene i Mexico 12. november. Saken kan du lese her: http://www.dagsavisen.no/verden/protestbolge-etter-studentdrap/